Lovpålagt for virksomheter
Varslingsrutiner
Varsling er lovregulert for virksomheter som har ansatte og innleid arbeidskraft. Det skal derfor utarbeides rutiner for varsling, og som må følges opp av arbeidsgiver. Ved forhold som er kritikkverdige på arbeidsplassen, skal man varsle. Dette er regulert i arbeidsmiljøloven.
Det er ledelsen sitt ansvar å forpliktelse å sørge for at rutiner for varsling er på plass i virksomheten. Forhold som er kritikkverdige i egen virksomhet kan f.eks være brudd på retningslinjer, lover og regler eller alminnelige etiske normer rundt for eksempel personvernet, arbeidsforhold, fare for liv, helse, klima og miljø med mer.
Her finner du det du trenger for å ivareta lovpålegget rundt varslingsrutiner.
Daglig leders rapportering
Som daglig leder har du et rapporteringsansvar til styret på økonomisk utvikling. Aksjeloven § 6-15 viser daglig leders plikter overfor styret.
Redegjørelser for bestemte saker kan også kreves av det enkelte styremedlem, og rapportering fra daglig leder bør derfor etterfølges ihht til kravene. Styret har også et tilsyn og forvaltningsansvar, og bør derfor behandle dette på en betryggende måte.
Dersom selskapets styre består kun av en person, og denne personen er identisk med daglig leder, vil vi råde vedkommende til å formalisere rapporteringen med skriftlige protokoller slik at man i ettertid kan dokumentere innholdet, og at plikten er overholdt.
Her finner du et verktøy for daglig leders rapportering
GDPR
Ved å dokumentere GDPR arbeidet og varslingsrutiner viser dere at virksomheten følger lovverket og gjør tiltak for å sikre personopplysninger.
Det medfører at personer kan føle seg trygge på virksomheten ivaretar GDPR på en forsvarlig måte. Det bidrar til å trygge virksomhetens renomme, tillit og nedskalering av risikoer og eventuelle hendelser.
Man må spesielt tenke på digitale angrep. Hacking, hvor informasjon som kan forsvinne kan benyttes til svindel, videresalg og mulig utpressing.
Har man ikke rutiner på plass ved digitale angrep kan konsekvensene bli store. Den lovpålagte GDPR dokumentasjonen beskytter virksomheten mot mulige bøter og sanksjoner.
Her kan du lese mer om hva vi kan bidra med rundt GDPR.
HMS – Helse. Miljø og Sikkerhet
HMS skal dokumenteres i omfang og form som er nødvendig basert på aktiviteter, virksomhetens art, størrelse og risikoforhold.
Helse og miljøsikkerhet er regulert i arbeidsmiljøloven, og gjennomføring av tiltak tilknyttet HMS arbeidet er det viktigste i bedriften.
Det er virksomhetens ledelse som må sørge for at lovpålagt HMS overholdes.
HMS arbeidet trenger ikke å være omfattende for småbedrifter dersom det er lite risikofylt aktivitet i bedriften. Det viktigste er at dette ivaretas, tilpasses din virksomhet og dokumenteres.
Her er det vi levere for minstekravene rundt HMS
Oppsigelse av arbeidsforhold, endringsoppsigelse og permittering
Det er faste og lovregulerte regler for hvordan en oppsigelse skal skje.
For at oppsigelsen skal være saklig, må den være begrunnet i forhold både til virksomheten, arbeidsgiveren og den ansatte.
Under prøvetid vil det være mulig å begrunne oppsigelsen i manglende tilpasning til det faglige, arbeidsoppgaver, eller pålitelighet rundt arbeidsforholdet.
Her finner du et dokument for oppsigelse av arbeidsforhold
For å gi en endringsoppsigelse kreves det en saklig grunn, og reglene er de samme som en ordinær oppsigelse.
Dette reguleres i arbeidsmiljøloven § 14-8. Endringer i arbeidsforholdet. Endringsoppsigelse er en endring av en eksisterende avtale.Det er arbeidsgivers, arbeidstaker eller forhold i virksomheten som gjør at man ser behov for endringsoppsigelse.
Her finner du et dokument for endringsoppsigelse
Permittering kan være todelt- hel permittering eller delvis permittering. Uansett må det foreligge en saklig grunn knyttet til permitteringen, og forhold som ligger til grunn må kunne knyttes til bedriften, ikke den ansatte. Arbeidstaker er ved permittering fritatt for arbeidsplikt i permitteringsperioden.
Arbeidsavtale
I alle arbeidsforhold skal det inngås skriftlig avtale. Dette gjelder uansett arbeidsforhold, og hvor lang tid arbeidsforholdet varer. Avtalen skal beskrive rettigheter og plikter for begge parter. Altså som arbeidstaker og arbeidsgiver. En arbeidsavtale skal dekke lovens minstekrav i forhold til innhold og krav i arbeidsmiljøloven§ 14-6. Det stilles nye krav til innhold i arbeidsavtaler som inngås 1. 07. 2024 eller senere.
Her finner du et dokument på arbeidsavtale, sjekkliste og veileder iht. til nye krav.
Medarbeidersamtale
En medarbeidersamtale er en personlig samtale mellom medarbeider og leder. Denne samtalen skal være adskilt fra daglig omgang og daglig samtale.
Medarbeidersamtalen er regulert i § 4 i AML (Arbeidsmiljøloven) og skal skje minst en gang pr. år.
Medarbeidersamtalen er i grunnen ikke direkte lovpålagt, men er til for at begge parter skal gi tilbakemelding, og avklare forhold i arbeidssituasjonen.
Det ligger føringer i arbeidsmiljøloven at det er et krav til til medvirkning, utvikling og det psykososiale arbeidsmiljøet.
Vi har veiledere, dokumenter og verktøy for praktisk gjennomføring av medarbeidersamtaler.
Innkalling til generalforsamling
Når tiden har kommet til den årlige generalforsamlingen i aksjeselskaper og allmennselskaper, så skal det sendes en formell innkallelse til de innkallingen gjelder for. Det er viktig at formalia og vedtekter følges ved innkallingen. Kort fortalt så skal innkallingen følge aksjelovens § 5-10.
Her finner du et dokument med innkalling til generalforsamling.
Styreprotokoll
Aksjeloven § 5-16 og aksjeloven § 6-29 krever at møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for over styrebehandlede saker og gjennom generalforsamling.
Det anbefales at styremøteprotokollen holdes tilgjengelig for selskapets aksjeeiere og at den oppbevares på en betryggende måte. Etter deltagelse i en styrebehandlet sak eller generalforsamling, så skal styremøteprotokollen som hovedregel underskrives.
Her får du et eksempel og mal på styreprotokoll, med riktig formalia.
Kapitalnedsettelse eller kapitalforhøyelse
Kapitalnedsettelse eller kapitalforhøyelse skal kunngjøres i Brønnøysundregistrene og meldes til foretaksregistret innen to måneder etter generalforsamlingens beslutning. Først etter at styret har fremmet forslag om kapitalforhøyelse eller kapitalnedsettelse, er det er generalforsamlingen i et selskap som kan utføre.
Eksempler på nedsetting kan være at et beløp skal benyttes til avsetning til fond, utdeling til aksjonærer, sletting av aksjer eller dekke opp underskudd i regnskapet. Ved kapitalforhøyelse er det er flere alternativer til hvordan pengene skal skaffes. Dette kan være aksjonærinnbetalinger, (Skyter inn mer kapital), konvertering av gjeld eller fondsoverføringer. Innbetaling kan være penger eller eiendeler.
Her finner du protokoll for nedsettelse av kapital, og forhøyelse av kapital.
Avvikling av selskap
Å avvikle selskaper er regulert i lovverket. Beskrivelse, reglement og framgangsmåter for avvikling av selskaper og sletting av virksomhet er forskjellig avhengig av organisasjonsform. Vi gjør samtidig oppmerksom på at avvikling av foretak som følge av konkurs omfattes av egne regler.
Hvordan er framgangsmåten og hvilke forhold skal man være oppmerksom på når man avvikler et selskap, vil du finne i vår veileder med beskrivelser og henvisninger til lovverk. Inkludert i veilederen får du også protokoller i forbindelse med avvikling av selskaper.
Fravalg av revisor i AS
Mindre aksjeselskaper kan velge bort revisjon av årsregnskapet. Dette er under visse forutsetninger.I eksisterende selskap er det generalforsamlingen som gir styret slik fullmakt.
Her får du et eksempel på protokoll på det som er nødvendig for behandling forbundet med fravalg av revisjon.